Hodebry

Fikk ikke ny time hos nevrolog etter at fastlegen sendte ny henvisning. Nevrologen sendte et svarbrev der han foreslo å bytte over til en medisin som heter Noritren. Den hadde samme virkning som Sarotex, men mildere bivirkninger.

På dette tidspunktet var jeg ganske oppgitt. ENDA en ny medisin jeg skulle prøve. Jada, legen hadde forklart at det ikke fantes en spesifikk medisin jeg kunne ta. Nå hadde jeg prøvd utallige smertestillende og andre typer medisiner uten ønsket effekt. Mange bivirkninger og mye frustrasjon.

Da var det bare å begynne å trappe ned Sarotex og trappe opp Noritren i håp om at den skulle virke og ikke gi meg så mye bivirkninger.
De fleste bivirkningene avtok litt etter litt. Jeg fortsatte å legge litt på meg, men ikke i samme grad som tidligere.
Etter noen uker begynte vekten å stabilisere seg og hadde kjempebra effekt av medisin. Livet startet igjen. Kunne være sosial igjen og kunne begynne å jobbe.
Hodepine dagboken så kjempeflott ut. Nå kunne det gå flere dager mellom hver gang jeg hadde nevneverdig vondt i hode.

Noritren var medisin for meg. Den hadde ønsket effekt. Var ikke 100%, men godt nok.

Vekten hadde kommet opp på et skummelt tall. En blanding av inaktivitet på grunn av hodepine og bivirkningen som vektøkning.
Nå som jeg endelig ikke hadde vondt kunne jeg ta tak i vekten. Begynte å trene fast to ganger i uken.

Det var ganske skremmende å skulle slutte å ta smertestillende. De var det eneste som gjorde at jeg kunne fungere noenlunde som et menneske. Jeg leste meg opp på den ny medisinen jeg skulle starte på, Topimax. Den brukes oftest mot epilepsi, men kunne også brukes mot enkelte typer hodepiner.
Jeg skulle øke med en tablett annenhver uke samtidig som jeg skulle trappe ned på smertestillende.

Spinalpunksjon som jeg tok for å se om jeg hadde for høyt trykk i hode, var normal.

Kjente ingen effekt 2 uker etter jeg startet. Tvert om mer hodepine. Gikk til ukentlig oppfølgning hos fastlege.
Etter 4 uker hadde jeg begynt å kjenne virkning. Dagene ble lettere og det var lenger mellom hver smertetopp. For å få enda bedre virkning ble jeg satt på Pranolol. Det er en betablokker som påvirker hjertet slik at det slår saktere og pumper mindre blod pr. minutt og blodtrykket synker. Egentlig en medisin til behandling av hjerteproblemer.
Etter 6 uker hadde jeg ganske god effekt av medisin og trengte nesten ikke tasmertestillende. Paralgin forte var jeg helt sluttet å ta. Måtte av og til ta Paracet.

Fikk noen bivirkninger selvfølgelig. Søvnvansker som ble så ille at jeg måtte få innsovningstabletter hos fastlege. Hjertebank som man ikke kunne gjøre noe med. Det var bare ubehagelig, men hverken vondt eller farlig. Fikk plutselig frysninger og ble nummen i hele kroppen, det varte heldigvis ikke så lenge om gangen.

Jeg hadde endelig en god periode hvor jeg med rolig tilvenning kunne begynne å jobbe igjen. Dette betydde mye for meg. Jeg elsker jobben min og det var forferdelig å ikke kunne jobbe. Kunne begynne å være sosial igjen uten at jeg trengte å være redd for å få sengeliggende hodepine. Kunne rett å slett begynne å leve igjen etter nesten 1 år med dundrende hodepine.
Var ikke 100% fri for hodepine, men var bra nok. Legen sa at det kunne bli bedre med tiden og medisin brukte tid på å få full effekt.

Etter et halvt år begynte det å gå dårlig igjen. Hodepinen kom snikende tilbake. Måtte begynne å ta mer Paracet igjen. Måtte etter hvert tilbake til 100% sykemelding. Arbeid var ikke aktuelt.

Ny time hos nevrolog som ville prøve en annen type medisin. Han forklarte igjen at det var ikke sikkert at denne medisinen heller virket, men at det fantes en medisin til som vi kunne prøve.  Det var ingen medisin som var rettet mot min hodepine. Eneste var at den hadde en veldig ugunstig bivirkning. Så da måtte jeg slutte med Topimax og Pranolol. Startet opp på Sarotex. Denne medisin brukes blant annet mot depresjon, migrene, nervesmerter, spenningshode og til og med sengevæting om natten hos barn på 6 år og oppover.

Startet med den ny medisin og trappet ned de andre. Kjente ganske tidlig effekt. Etter noen uker var hodepinen halvert igjen og jeg hadde flere gode dager enn dårlige.
Bivirkningen var snare å komme og sto i kø. Denne gangen slet jeg med at jeg var konstant døsig og trøtt. Prikking i kroppen. En grusom munntørrhet.
Disse bivirkningen kunne jeg leve med en stund. Ved den første medisin gikk de over etter noen uker.
MEN, så kom den verste av dem alle, vektøkning. Jeg begynte å legge på meg. Kilo etter kilo. Da jeg allerede hadde en del kilo tilovers var dette ganske krise for meg.

Fikk meg en time hos fastlege. Siden jeg sto på en ganske høy dose Sarotex ønsket hun har jeg skulle forsøke å trappe litt ned for å se om vektøkningen stoppe. Det gjorde den ikke og hodepinen økte når jeg forsøkte å trappe ned. Hun sendte ny henvisning til nevrolog for hun viste ikke hva vi skulle gjøre nå. Jeg kunne ikke fortsette å legge på meg.

Det gikk 3 måneder fra fastlege sendte henvisning til jeg fikk time hos nevrolog.

Reiste meget spent på min første time. Ble møtt av en veldig hyggelig mann. Han utførte flere forskjellige nevrologiske undersøkelser. Jeg hadde vært på MR av hode noen uker før. Var hos optiker og fikk nye briller siden synet mitt var blitt dårligere. Han gikk igjennom resultatet av den, mine symptomer og resultatene etter dagens undersøkelse. Han kom frem til at han tror jeg har noe som heter ny daglig vedvarende hodepine. Alt jeg hengte meg opp i var ordet VEDVARENDE.

Han forklarte meg at dette er en type hodepine som er svært behandlingsresistent. De vet ikke hvorfor noen får den og den er lite forsket på. Den kan forsvinne like fort som den kommer eller vare livet ut. Det finnes ingen behandling som er rettet mot denne sykdommen.

WOW.. Dette var mye å ta inn over seg. Bare tanken på å måtte live med denne hodepinen resten av mitt liv var knusende.

Han ville prøve en medisin som heter Topimax. Han ville også at jeg skulle slutte å ta all type smertestillende slik som Paracet, Ibux og Paralgin forte i tilsammen 6 uker. Dette for å se om jeg muligens kunne ha fått medisintell hodepine i tillegg. Han viste meg en APP på telefonen som var en hodepinekalender som jeg skulle bruke slik at han fikk en full oversikt hvordan hodepinen var fra dag til dag.
Jeg ble også satt opp får å ta spinalpunksjon. Dette for å vurdere om det differensialdiagnostisk kan dreie seg om hodepine med forhøyet trykk i hode.

Jeg kom tilbake etter noen dager for spinalpunksjon. Fy hvor jeg gruet meg. Stikke nål i ryggen?!
La meg klar på benken og legen rigget seg klar. Første stikk, total bom. Det ubeskrivelig ubehagelig og vondt. Andre stikk, denne gang hadde han hentet en kollega som hadde utført denne prosedyren mange ganger før, men det var bom igjen.  Jeg fikk panikk! Fikk ikke puste og satte meg brått opp mens enda nålen sto i ryggen min.
Jeg ville ikke forsøke flere ganger og var ganske klar til å bare dra hjem. Nevrologen undersøkte muligheten for å få gjennomført dette med gjennomlysning slik at de kunne se hvor de skulle stikke. Dette gikk i orden og jeg ble tatt med ned til røntgenavdelingen. 1,2,3 så var det hele over. Kjente nesten ingenting.
Fikk beskjed om at det ville komme brev i posten med prøvesvar og at jeg skulle komme på en kontroll om noen måneder.

 

 

Alle har fra tid til annen hodepine av forskjellige årsaker. Som oftest går dette over av seg selv. Jeg våknet en nydelig høstdag den 12 september 2013 og hadde en mild hodepine. Tok Paracet og dro på jobb som vanlig og tenkte ikke noe mer over det.

Utover dagen ble det ikke noe bedre og Paraceten virket ikke helt, men det gikk liksom fint. Kvelden kom og jeg kunne nesten ikke vente med å legge meg i håp om at hodepinen var borte dagen etter.

Sto opp og hadde enda hodepine. Det var fredag så jeg «mannet» meg opp og dro på jobb. Paracet virket fortsatt ikke og hodepinen ble bare verre og verre. Helgen kom og jeg hadde forsatt en dundrende hodepine som ikke hadde tenkt seg noen plass. Helgen gikk til å bare være hjemme hvor det var stilt og rolig. Taklet ikke å ha folk rundt meg. Lyd og lys var for smertefullt.

Mandagen kom og jeg var ikke blitt noe bedre. Hodepinen hadde økt kraftig og jeg så meg nødt til å ringe fastlegen for hjelp. Ble da 100% sykemeldt i 1 uke med beskjed om å ta det med ro og ta Paracet.

Etter den uken var det ikke blitt bedre. Hodepinen var litt mer intens og så ikke ut til å skulle gi seg. Ringte igjen fastlegen. Enda 1 uke sykemelding og fikk resept på Paralgin forte.

Det begynte å danne seg en klump i magen og jeg begynte å bekymret meg for å ikke blitt trudd. Hvem har vel konstant hodepine dag og natt?! Hadde aldri hørt om noe slikt før. Dagene gikk og hodepinen forsvant ikke. Paralgin forten hjelp mot de verste toppen, men det var fortsatt ikke optimalt.
Ny time hos fastlege, uken var gått. Hun ønsket at jeg skulle prøve migrene medisin. Det kunne hjelpe selv om det ikke var migrene jeg hadde. Fikk resept på migrene tabelletter og nesespray.

Dro glad og fornøyd hjem i håp om at dette ville hjelpe. Kom hjem og prøvde nesesprayen. Kollapset nesten 15 minutter senere. Hodepinen ble forsterket av nesesprayen. KRISE.. Ringte fastlegen som ga streng beskjed om å ikke forsøke mer av de og fikk ny time dagen etter.

Skjønte at noe var galt. Dette kunne umulig være vanlig hodepine.

Fikk da henvisning til nevrolog. Fastlegen kunne ikke hjelpe meg mer. Hun viste ikke hva hun skulle prøve eller hva som gjorde slik at jeg hadde denne hodepinen.